Kronikk: Svenskene forstår ikke sin egen innvandring

Det er helt forståelig, for de mangler helt sentrale data. Vi bør hjelpe dem, mener Elin Ørjasæter.
OPPDATERT: 17.NOV. 2014 07:13
ELIN ØRJASÆTER FORFATTER, SKRIBENT OG FØRSTELEKTOR VED MARKEDSHØYSKOLEN
 Både statsråder og opposisjonspolitikere hevdet i den svenske valgkampen at «innvandring är lönsamt». Hvordan hadde de kommet frem til det?
Lesing av sammenlignende forskning om innvandring gir det deprimerende svaret: Svenske politikere aner ikke hva de snakker om. Svenske forskere leverer nemlig ikke relevante data.
Ikke mulig å sammenligne

Svenskene baserer sine data på flytting, ikke på opprinnelse. Deres data handler om «utenlandsfødte», slik at barn født i utlandet av svenske foreldre kommer med i innvandrerbefolkningen. Dermed får de et dårlig mål for innvandring med hele 11 prosentpoeng feilregistrering.

Strømdahl Monica
Dansker og nordmenn, derimot, har for lenge siden laget et sentralt register som kobler befolkningen til foreldres fødeland. «Vi oppfatter den norske og danske definisjonen som best egnet for sammenligninger av innvandrernes deltagelse i utdanning og arbeid», skriver Lars Østby og Silje Vatne Pettersen i artikkelen «Innvandrere i Norge, Sverige og Danmark» i Samfunnsspeilet.
De to forskerne i Statistisk sentralbyrå følger opp i punkt etter punkt: Sammenligning av innvandring i Norden er ikke mulig fordi svenske forskere enten ikke har eller ikke ønsker å gi ut presise data. «Svenske myndigheter og Statistiska centralbyrån publiserer nødig opplysninger om utenlandsfødtes arbeids- og utdanningsdeltagelse, fordelt på opprinnelsesland», heter det i artikkelen.
For å kunne sikre velferdsstaten videre, må vi kunne forutsi omtrent hvor store deler av befolkningen som vil være i arbeid til enhver tid
Tygg på den. Nettopp arbeids- og utdanningsdeltagelse er de mest sentrale data på hvordan det går med folk. Og like viktig: For å kunne sikre velferdsstaten videre, må vi kunne forutsi omtrent hvor store deler av befolkningen som vil være i arbeid til enhver tid.
Det kan ikke svenskene.
Innvandrere går ut av jobb mye tidligere enn andre

Gode registerdata, slik Danmark og Norge har, gjør det mulig å forske videre. Det var slik forskning som ble publisert iBrochmann-rapporten, den store utredningen om innvandringens økonomiske konsekvenser som kom i 2011.
Derfor vet vi at den store utfordringen ikke bare er å få innvandrere i arbeid, men å få dem til å bli værende i arbeid frem til vanlig pensjonsalder. Yrkesdeltagelsen hos innvandrere fra tredjeverden-land synker nemlig dramatisk etter 10–12 års yrkesaktivitet.
De av innvandrerne som kommer i jobb, går ut av jobb igjen mye tidligere enn andre
I tillegg til å utgjøre et stort mulig problem for integrering av etterkommerne (som kan ha to foreldre uten jobb), er trygdeavhengigheten selvfølgelig en nasjonaløkonomisk belastning.
Tilsvarende undersøkelser finnes i Danmark, og bildet er helt likt. De av innvandrerne som kommer i jobb, går ut av jobb igjen mye tidligere enn andre. Dette er hovedgrunnen til at innvandring fra den tredje verden er så nasjonaløkonomisk krevende.
Hvordan det går med etterkommerne, innvandrernes barn, blir forskningsmessig fulgt opp i både Norge og Danmark. I Sverige blir disse registrert som «innenlandsfødte», altså som etniske svensker.
De svenske forskernes utenforskap

Etterkommernes arbeidsmarkedsintegrering er den viktigste variabelen i ethvert regnestykke om innvandringens langsiktige økonomiske bærekraft. Det er oppsiktsvekkende at svenskene ikke kan vite hvordan dette går, fordi de mangler registerdata på foreldres fødeland.
Registerdata betyr data som gjelder hele befolkningen og dermed også hele innvandrerbefolkningen.
FAFO-rapportenInnvandring og arbeidsmarkedsintegrering i Norden inkluderer bidrag fra forskere i Sverige, Danmark og Norge. Den forsterker bildet av svenske forskeres utenforskap.
Forskere ringer hjem til et utvalg mennesker. Da når de bare frem til dem som snakker svensk
Svenskene baserer data om yrkesdeltagelse på AKU-tall, som er en surveyundersøkelse, altså at forskere ringer hjem til et utvalg mennesker. Da når de bare frem til dem som snakker svensk og som har tillit og interesse av å gi ut personlige opplysninger. Rapportens norske redaktør, Anne Britt Djuve, konkluderer lakonisk med at norske og danske forskere mener AKU-tall er lite egnet for å kartlegge innvandrernes yrkesaktivitet.
Tabellen svenskene presenterer som den mest relevante for arbeidsmarkedsintegrering ville altså ikke blitt regnet som god nok hverken i Danmark eller Norge.
Den inneholder flere store feilkilder. Videre slår svenskene alle land i tredje verden sammen til en gruppe. Fra norsk og dansk forskning vet vi at dette blir mangelfullt: Det er enorme forskjeller mellom ulike landbakgrunner når det gjelder yrkesaktivitet.
Ingen anledning til oro?

Mens de danske og norske forskere er bekymret for velferdsstatens finansiering i lys av innvandringen, slår svenskene fast i samme rapport, etter sitt eget mangelfulle bidrag:
«Ser vi på dessa resultat, finnes ingen anledning til oro för finansieringen av välfärdsstatens kostnader med nuvarande innvandring och integration.» Svenske forskere er ikke bare ubekymret, de er bombastisk ubekymret på sviktende tallgrunnlag.
I Norge punkterte Brochmann-rapporten ekstreme holdninger på begge sider av skalaen. Ingen kan lenger påstå at somaliere er godt integrert, men ingen kan heller påstå at ingen somaliere jobber. Tallene foreligger jo helt presist for hver enkelt etniske gruppe, slik de også gjør i Danmark.
 Svenske forskere er ikke bare ubekymret, de er bombastisk ubekymret på sviktende tallgrunnlag
Demokrati hviler på forutsetningen om en opplyst allmennhet. Dersom opplysning mangler, vil de folkevalgte kunne bygge politikk på ideologi, ikke på realiteter. Alle politiske partier, unntatt Sverigedemokraterna, hevder at innvandringen er «lønnsom».
Det kan den umulig være, heller ikke i Sverige, men det er ideologisk riktig å hevde det.
Vi som naboer bør være urolige

Sverige har den høyeste innvandringen fra den tredje verden og den mest liberale innvandringspolitikken i Norden. En ansvarlig regjering ville selvfølgelig kombinert en slik politikk med å følge utviklingen så godt det er mulig. Men når Sverige kombinerer sin unike innvandringspolitikk med også å ha minst kunnskap om sine innvandrere, bør vi som naboer bli urolige.
Norge bør bygge opp en forskningsstiftelse for Sverige. Det bør ansettes folk fra etablerte norske og danske fagmiljøer. Som broderfolk bør vi finansiere driften.
Svenskene trenger nemlig hjelp. Langt fremskreden ideologisk blokkering gjør dem ute av stand til å hjelpe seg selv.
Twitter: @orjas
Hjemmeside: orjas.no


PUBLISERT:22.SEP. 2014 14:37