Med unntak av det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna har svenske politikere vært lite villig til å diskutere innvandrings- og integreringspolitikk.
- Svenskene har hatt et selvbilde som liberale når det gjelder å ta imot asylsøkere, og derfor føles det ubekvemt å diskutere konsekvensene av politikken, sier statsviter Jenny Madestam ved Universitetet i Stockholm.
- Innvandring har vært et ladet spørsmål og den ladningen er blitt forsterket av Sverigedemokraternas inntreden.
- De er redde for å bli oppfattet som fremmedfiendtlige eller at det skal være til fordel for Sverigedemokraterna, sier Madestam.
Før valget 22. mars kan de bli tvunget til å diskutere disse sakene.
Antallet asylsøkere som kommer til Sverige går rett til værs:
Det svenske Migrationsverket har flere ganger det siste året måttet oppjustere prognosene for hvor mange asylsøkere de tror kommer til Sverige i år og de neste årene.
Så sent som i oktober 2013 trodde de at antallet asylsøkere i 2014 ville bli 52.000-69.000. De mente det var for stor usikkerhet til at de kunne komme med noen prognose for 2015 . Nå ser det ut til at det blir 83.000 i år og opptil 105.000 til neste år.
Sverige er asylsøkermål nummer to i Europa:
Bare Tyskland (med 29,9 prosent) tar imot en større andel av alle asylsøkerne som kommer til Europa. Sverige har i perioden oktober 2013 til oktober 2014 tatt imot 15,7 prosent av alle asylsøkerne innenfor Schengenområdet, til tross for at Sverige bare har 2,3 prosent av Schengenlandenes befolkning.
Stadig flere av asylsøkerne får oppholdstillatelse:
Færre asylsøkere sendes til andre land i Europa i henhold til Dublin-avtalen, ifølge Migrationsverkets rapport fra 4. november i år. Den viktigste årsaken er nok at Italia føler seg overveldet av antallet asylsøkere som har kommet (165.000 fra Libya de første ti månedene i år) og har sluttet å registrere asylsøkerne der. Asylsøkerne foretrekker også å bli registrert første gang i Tyskland eller i Sverige.
Andelen av dem som får asylsøknaden behandlet og som får opphold, har økt fra 36 prosent i 2010 til 78 prosent i år. Hovedårsaken er at mange asylsøkere kommer fra Syria og andre land som det ikke kan forsvares å sende folk tilbake til.
Den svenske statens utgifter er enorme:
I takt med at anslagene over hvor mange asylsøkere som vil komme til Sverige har steget, så har anslagene over de forventede utgiftene gått i været. Mens Migrationsverket i oktober 2013 forventet utgifter i de fem årene fra 2014 til 2018 på 92 milliarder svenske kroner, beregner de nå at de forventede utgiftene vil bli på 155 milliarder svenske kroner. Det innebærer en utgiftsøkning på 70 prosent.
Det vakte stor debatt da statsminister Fredrik Reinfeldt under valgkampen i august sa at svenskene må «åpne sine hjerter» for å ta imot maksimalt antall flyktninger. Samtidig varslet han at man kom til å trenge 48 milliarder kroner mer til flyktningene, og at det ble mindre penger til skattelette eller andre reformer. Reinfeldts tall er allerede utdaterte. Nå regner Migrationsverket altså med at man trenger 63 milliarder kroner mer enn det man trodde for ett år siden.
Flere må bo i asylmottak:
Antallet som bor på asylmottak har økt fra 33.000 i april 2014 til 48.000 i oktober 2014. 18 prosent av dem er barn.
13.600 personer som har fått innvilget opphold bor fortsatt i asylmottak fordi de ikke har fått bolig ute i en kommune. Dette tallet vil stige med 60 prosent i løpet av 2015 til 21.800. Dette er 5,8 ganger så mange som ved slutten av 2011, da tallet var 3200.
Saksbehandlingstiden vil gå opp: Flyktninger må vente 10 måneder på svar, mot 4-5 måneder tidligere.
Sverigedemokraterna hevder de kan kutte 152 milliarder svenske kroner
Under valgkampen i sommer hevdet Sverigedemokraterna at de kunne kutte 152 milliarder kroner ved å stramme til innvandringspolitikken. Den svenske forskeren Joakim Ruist ved Universitetet i Gøteborg mener Sverigedemokraterna ikke kan regne med at antallet asylsøkere som kommer til Sverige vil gå ned med 90 prosent fordi de slutter å gi søkerne oppholdstillatelse.
Mange asylsøkere vil fortsette å komme fordi slektninger og andre landsmenn allerede befinner seg i Sverige. Blant annet derfor mener han at det er mer realistisk å se for seg en besparelse på 80 milliarder kroner innen utgangen av 2018.
- Hva andre partier og hva svenske myndigheter mener man eventuelt kan spare på å stramme til innvandringspolitikken vet man ikke, for de har ikke regnet på det, sier Ruist.
- Det virker ikke som om de vil gjøre det heller.
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Fakta-om-innvandring-til-Sverige_-som-svenskene-ikke-vil-snakke-om-7813694.html
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Fakta-om-innvandring-til-Sverige_-som-svenskene-ikke-vil-snakke-om-7813694.html
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar